Du ble ikke født for å leve et liv med dårlig helse og dø

Hvis du har begynt å utvikle helseplager er du ikke alene. Du er heller ikke alene hvis du ender opp med å leve resten av livet med disse plagene.

Men det behøver ikke være slik – vi blir ikke født for å leve et liv med dårlig helse for så å dø.

Jeg har selv kurert tre ulike sykdommer som de fleste leger vil si ikke kan kureres, sykdommer man må regne med å ha livet ut når de først har oppstått eller må behandles for resten av livet for å kontrollere symptomene.

De tre sykdommene det er snakk om er:

• Fedme (BMI på 30 eller høyere)
• Hudsykdommen rosacea
• Kronisk utmattelsessyndrom

Så tro meg når jeg sier at helbredelseskapasiteten til kroppen din er mye større enn du tror.

Og i denne artikkelen skal du få lære om hvordan denne helbredelsesevnen kan forsterkes ved hjelp av 5 ulike lærdommer.

La meg først fortelle deg litt av min historie, jeg tror den kan hjelpe deg hvis du også har utviklet helseplager.

Del 1: Det norske kostholdet ødela helsen min

Jeg stilte aldri kritiske spørsmål rundt det norske kostholdet de første 18 årene av livet mitt.

Det vi spiste hjemme var tilnærmet det samme som det jeg fikk servert andre steder og som de fleste bekjente spiste på 90-tallet.

Hjemmelaget varmmat til middag, og oftest brødmat med margarin og fullt av ulike pålegg til de resterende måltidene – alt fra leverpostei til kokt skinke, hamburgerrygg, hvitost, brunost, peanøttsmør, salami, egg, samt mer søte pålegg som syltetøy, honning og sjokoladepålegg.

Som variasjon til brødmaten kunne vi ha frokostblanding, yoghurt eller frukt. Godteri og brus på lørdagskvelden, sjelden i ukedager.

Foruten å ha hatt store plager med kviser siden 12-årsalderen, var helsen og spesielt den fysiske formen i 18-årsalderen svært god. Legen hadde for mange år siden sagt at kostholdet ikke har noen innvirkning på utvikling av kviser, og at dette måtte behandles med kremer (og etter hvert antibiotikatabletter).

Så – hvorfor skulle jeg stille spørsmål rundt den vanlige maten vi alle sammen vokser opp på?

Kroppens tegn på at noe er galt

Kvisene som jeg hadde på både ryggen, brystet og ansiktet var for øvrig ikke blant de tre «uhelbredelige» sykdommene jeg nevnte i starten som jeg klarte å kurere, siden kviser gjerne begynner å avta av seg selv i 20-årene hos mange – men hudproblematikken var på mange måter det som startet den nedadgående helsespiralen.

Utvikling av kviser er det som kalles en multifaktoriell prosess, det vil si at det kan være flere faktorer som forårsaker det; hormonelle endringer er blant de best dokumenterte.

Har man derimot studert biologi og ernæring som jeg gjorde i senere alder, forstår man at de kjemiske stoffene vi inntar gjennom kostholdet påvirker hele vår biologi, og selvfølgelig også hudkvaliteten vår.

Hadde jeg visst dette når jeg var ung, hadde jeg sannsynligvis ikke opplevd å få mer og mer kviser til langt opp i 20-årsalderen, og jeg ville ikke foretatt noen katastrofale valg fra det året jeg fylte 18 år som gjorde at helsen min forverret seg enda mer.

For sannheten er at det norske kostholdet, det norske ultraprosesserte kostholdet, ødela helsen min, både direkte og indirekte – i likhet med hvordan det den dag i dag får fortsette å ødelegge helsen til utallige, uvitende nordmenn.

Kanskje er du en av dem? Siden du leser denne artikkelen har du sannsynligvis også utviklet noen helseplager som reduserer livskvaliteten din.

Tre sykdommer oppstår

Fra 18-årsalderen utviklet jeg etter hvert fedme, delvis selvforskyldt fordi jeg ønsket å bygge mer muskler ved hjelp av styrketrening for å kompensere for nedsatt selvtillit grunnet kviseproblematikken, og fant underveis ut at jeg er svært glad i å spise store mengder mat.

Nok mat til å gå opp 25 kg på 2 år, hvor det meste dessverre ikke var muskler, men i stedet fett.

Deretter kom hudsykdommen rosacea, og like etterpå kronisk utmattelse. Igjen delvis selvforskyldt, fordi jeg valgte å begynne på medisinen isotretinoin når jeg var 20 år.

Isotretinoin er et reseptbelagt legemiddel som kun hudleger kan skrive ut til bruk mot alvorlige former for kviser når man har forsøkt alle andre behandlingsalternativer. Legemiddelet er også kjent for å ha mange bivirkninger, men jeg tenkte som mange gjør når de begynner på en medisin at bivirkningene, i alle fall de sterkeste, sikkert ikke rammer meg.

Og hvis de skulle gjøre det var det bare å holde ut til siste pille var svelget, siden det angivelig skulle være svært sjeldent at bivirkninger ikke forsvinner når medisinen avsluttes (basert på det jeg leste på nettet).

Kvisene forsvant gradvis etter oppstart, og selv om jeg raskt fikk de fleste vanlige, håndterbare bivirkningene av medisinen som tørrhet i hud, lepper og øyne, samt leddsmerter og sensitivitet for sollys, utviklet det seg under den halvårslange pillekuren gradvis mer alvorlige og uvanlige bivirkninger i form av en rødhet i kinnene og sterkt økende tretthet.

Ikke bare vedvarte disse to bivirkningene etter at isotretinoinkuren var over, noen måneder etter at den siste pillen var svelget begynte de også å gradvis bli verre og verre for hver uke som gikk.

Ett år senere, nesten på dagen etter at jeg avsluttet pillekuren, begynte også kvisene å komme tilbake igjen.

Nederst på siden kan du se denne artikkelen i videoform, og i den har jeg lagt ved noen bilder og videoer fra alle plagene jeg hadde – både av kvisene, fedmen, hudsykdommen og utmattelsen.

På mitt høyeste veide jeg 87 kg, men etter at jeg gikk ned 25 kg i perioden august 2010 - mai 2011 har jeg siden opprettholdt tapet av fettmassen. Vekten kan derimot variere litt basert på muskelmassen; avhengig av om jeg trener styrke eller ikke har den de siste 14 årene holdt seg stabil rundt 62-70 kg.

I videoen kan du også se hvordan min rosacea så ut: et utslett i form av en sterk rødhet i kinnene – mange får det også på nesen, haken og pannen.

Etter hvert kan man få rødheten permanent, men hos meg var fargen oftest mye svakere enn det du ser på bildene i videoen – og så blusset den opp i ulike situasjoner og kunne bli værende i flere timer etterpå, eksempelvis under stress, høy temperatur, trening, eksponering for sollys, samt, kanskje det verste av alt, etter å spise noe.

Det spilte ingen rolle hva eller hvor mye jeg spiste, noe så enkelt som kyllingfilet med hvit ris og brokkoli, eller laks og wokblanding fikk kinnene til å blusse opp kort tid etter at maten var svelget.

Og noe av det mest ukomfortable med dette, foruten at det så ut som jeg gikk og rødmet konstant, var at huden ble så varm at det føltes ut som den brant på de stedene den ble rød.

Til slutt vil du i videoen også se et bilde av diagnosekoden G93.3 som jeg fikk etter en time hos en indremedisiner. G93.3 er teknisk sett koden for postviralt utmattelsessyndrom, men den inkluderer også kronisk utmattelsessyndrom.

Sykdommen kan arte seg veldig forskjellig fra person til person, men stikkordet er utmattelse. En utmattelse som begrenser den fysiske og mentale kapasiteten.

Se for deg å gå til sengs hver dag, sove i 9 timer i strekk, og våkne opp mer sliten enn det du var når du la deg. Hjernen fungerer oftest ikke som den skal, og det føles ut som om verden går i sakte film store deler av tiden.

Mange dager er kroppen så sliten at det eneste du orker er å ligge i senga med mobilen eller datamaskinen, ofte er hodet så utladet at til og med det å se på en skjerm er for energikrevende.

Hvis du selv sliter med noen av disse tre sykdommene, eller tilstandene, så vet du hvor mye det kan ødelegge livskvaliteten.

Av alle tre, var fedmen faktisk det «enkleste» å løse – det klarte jeg på egen hånd ved hjelp av informasjon på internett og hovedsakelig kostholdsendringer.

Rosaceaen og utmattelsen derimot var betydelig mer komplisert, og tok mange år med besøk i helsevesenet og eksperimentering på egen hånd.

Jeg skal ikke gå inn på alt jeg gjorde, det vil i så fall måtte bli tre separate artikler i fremtiden, men mot slutten av artikkelen skal jeg fortelle deg hva som var nøkkelfaktoren for å lykkes med å bli frisk fra hver enkelt sykdom.

Et ønske om et godt liv

Denne artikkelen handler riktignok ikke om nøyaktig hvordan jeg kurerte alle disse sykdommene, men hvordan min erfaring kan hjelpe deg å forbedre helsen din.

For hvis ditt liv er fylt med lidelse pga. helseplager har du min fulle sympati.

Livet mitt var tidligere slik, men nå som jeg nærmer meg 40 år er helsen blitt like god igjen som det den var for 20 år siden før jeg ble syk. Så jeg har noen lærdommer jeg kan dele.

Vi har alle ulike ambisjoner i livet, men jeg tror de fleste har et ønske om å leve et godt liv – et liv med minst mulig lidelse.

Utfordringer i livet kommer man ikke utenom, men vedvarende plager som gjør de fleste dager til en lidelse er ikke noe man ønsker seg.

Og for å ta det første steget vekk fra en slik hverdag, er det først en innsikt du må forstå:

Din helsefilosofi vil sannsynligvis være den avgjørende faktoren.

I praksis må du vurdere om ditt syn på hva som gjør et menneske sykt og hva som gjør det friskt er forenlig med å faktisk bli kvitt ulike plager du har utviklet frem til nå.

Del 2: Dette gjør deg syk

Jeg var på mange måter heldig før jeg begynte å slanke meg.

Jeg visste ikke at forskning viser at de fleste som går ned i vekt, ender opp med å legge på seg kiloene igjen i tiden etterpå.

Jeg visste ikke at flere eksperter mener at kroppene våre alltid vil jobbe seg tilbake til den høyeste vekten man har vært på, med mindre man får oppfølging og behandling for sin (tidligere) fedme resten av livet.

Og godt var det, for da hadde jeg kanskje ikke tenkt slik jeg gjorde og heller ikke kurert sykdommene mine.

Min helsefilosofi

Jeg vet ikke nøyaktig hvorfor, men jeg husker jeg hadde en sterk, intuitiv følelse av at kroppen ville kunne gjenvinne helsen og at dette er vår naturlige tilstand som kroppen søker mot.

En naturlig tilstand som de fleste av oss mister når vi blir eldre, på grunn av miljøet rundt oss som påvirker biologien vår.

Dypt nede i bevisstheten visste jeg at vi i et rikt land som Norge ikke behøver å leve et liv med dårlig helse for så å dø.

Og det er dette som fortsatt er min nåværende helsefilosofi:

All kronisk sykdom forårsakes av eksterne faktorer i miljøet. Hvis man korrigerer disse faktorene før det er for sent, kan man gjenvinne helsen fullstendig.

Det motsatte synet vil være å tro at kroniske sykdommer forårsakes internt, altså av vår egen kropp, og at de er unngåelige eller tilfeldige.

At kroppene våre har noen iboende feil som gjør at livsstilssykdommer eller kroniske helseplager, som oppstår lenge før våre siste leveår, er en naturlig og forventet del av livet, og at de må behandles med medikamenter til vi dør.

Forutsatt at du ikke ble født med en genetisk sykdom er det derimot ikke noe galt med genene dine, altså den primære delen av arvestoffet som bestemmer hvordan kroppen din skal fungere.

Genene til menneskeslekten har utviklet seg gjennom millioner av år, og selv om vi alle har små forskjeller i genene våre vet de nøyaktig hva de skal gjøre i miljøet de utviklet seg i.

Miljøet som jeg og du lever i er derimot svært forskjellig fra det våre besteforeldre, oldeforeldre og gamle forfedre vokste opp i, og det er spesielt kostholdet og livsstilen vår som har endret seg og som derfor i vår tid er blant de største årsakene til at vi utvikler sykdom.

Du har kanskje hørt uttrykket «genetikk lader pistolen, men miljøet trekker av på avtrekkeren», og dette beskriver biologien vår svært godt.

Andre eksterne miljøfaktorer enn kostholdet og livsstilen eksisterer naturligvis også, eksempelvis:

• miljøforurensning
• hormonforstyrrende stoffer (som plast)
• stråling
• fattigdom
• en stressende arbeidssituasjon
• mikroorganismer som bakterier, virus og parasitter.

I tillegg har man miljøet inne i magen til mor og helsen til mor under svangerskapet, som også påvirker sykdomsrisiko senere i livet.

Det skjer via både anatomiske mekanismer – eksempelvis hvordan hjertet og blodårene utvikler seg – og epigenetiske mekanismer.

Epigenetiske mekanismer handler om hvordan gener uttrykkes, altså hvilke gener i fosteret som skal være skrudd av eller på og i hvor stor grad når det fødes. Avhengig av hvilke gener som er påskrudd, enten det er snakk om gener som for eksempel regulerer betennelse eller immunforsvaret, kan man være mer predisponert for å utvikle kronisk sykdom senere i livet (samt infeksjoner tidlig i livet).

Men til tross for en potensiell ugunstig start på livet, kan det å «bare» endre kosthold og livsstil senere likevel være livsendrende.

Slike endringer induserer også nye epigenetiske endringer i arvestoffet vårt, som potensielt kan reversere de ugunstige genekspresjonene man ble født med – i hvor stor grad vet man riktignok ikke mye om ennå.

Dersom du ikke er født med en genetisk sykdom handler det altså ikke om hvilke gener du har, men hovedsakelig om hvordan de uttrykkes.

Og her spiller kostholdet en svært undervurdert rolle.

Livet vårt som en flyreise

Når jeg så hvor enorm effekt kostholdet hadde på fedmen min, og hvor enkelt de riktige endringene gjorde det å opprettholde vekttapet, tenkte jeg naivt at løsningen på de andre to problemene som oppstod like etterpå også måtte kunne løses ved hjelp av kostholdet og andre livsstilsendringer.

Det måtte være slik at kroppen i det riktige ytre miljøet ville klare å endre det interne miljøet og korrigere helseplagene som hadde oppstått av medisinen jeg tok.

Til og med rosacea, som hudlegen sa det ikke fantes noen kurerende behandling for.

---

En liten avklaring her før artikkelen fortsetter:

Jeg sier ikke at alle kroniske sykdommer kan kureres i dag og at dette er noe du kan oppnå bare du tror sterkt nok på det. Mine erfaringer er også kun anekdoter og utgjør ikke vitenskapelig bevis på at sykdommene jeg hadde vil være reversible for andre.

Per dags dato må vi godta at enkelte sykdommer og plager ikke kan kureres fullstendig fordi vi ikke vet nok om dem. Men om de fleste plager kan bedres betraktelig? Det tror jeg absolutt.

---

Du kan tenke på livet vårt litt som en flyreise.

Hvis livet representerer en reise fra punkt A til punkt B, vil vi ha vår optimale helse og nå vår maksimale levealder dersom flyet på bildet over klarer å følge en helt loddrett reiserute. Per dags dato ser for øvrig denne alderen for mennesker ut til å være rundt 120 år, men den vil nok forlenges i fremtiden.

Flere mennesker er ved fødselen så uheldige at helsen er forskjøvet til siden og vekk fra det optimale, på grunn av et suboptimalt miljø i magen til mor under fosterutviklingen. Andre er mer heldige.

Men jo flere ugunstige valg vi foretar gjennom livet og jo mer helsen vår forverres av miljøet rundt oss, jo lengre til siden og vekk fra den optimale flyruten beveger vi oss.

Jo lengre plagene som oppstår vedvarer eller jo mer intense de er, altså hvor raskt de forverrer seg, jo vanskeligere og mer tidkrevende kan det være å gjenopprette kursen.

På et tidspunkt vil det ikke være mulig å komme seg tilbake inn på ruten som gir optimal helse, og det vil heller ikke være nok drivstoff igjen til å komme frem til punkt B, vår maksimale levealder.

Om forebygging av helseplager (så de ikke oppstår) er det viktigste man kan gjøre, er tidlig intervensjon for plager som har oppstått det nest viktigste.

Kanskje var det en av årsakene til at jeg lyktes.

Fedmen, altså en BMI over 30, hadde jeg kun hatt i et halvt år før jeg tok grep, og rosacea hadde jeg levd med i «kun» litt over 2 år før jeg fant løsningen.

Rosacea regnes per dags dato som en kronisk hudtilstand man vil måtte ha resten av livet, men til tross for at jeg fikk diagnosen satt av en hudlege har jeg ikke hatt et brennende utbrudd i kinnene nå på over 10 år. Selv når jeg er på ferie i et tropisk land som Filippinene og det er over 30 varmegrader og stekende sol er den brennende følelsen helt fraværende.

Det er også håp selv om du har levd lengre enn 2 år med plagene dine.

For det tok meg hele 7 år før jeg fant hovedårsaken bak den kroniske utmattelsen, og ennå nye 5 år etter det før formen var tilbake 100%.

Del 3: Fem lærdommer for å ta kontroll over helsen din

Før vi nå går videre til den praktiske delen:

Alt jeg sier i denne artikkelen er å regne som kunnskapsformidling, jeg kommer ikke med noen medisinske råd eller anbefalinger for å behandle et helseproblem. Snakk alltid med legen din før du foretar en endring i kostholdet eller livsstilen dersom du har en medisinsk diagnose.

Det sagt, la meg nå gi deg 5 lærdommer når det kommer til å ta kontroll over helsen din.

Lærdom 1 – Alltid ha tro på at helsen kan bedre seg

Som jeg har brukt de siste minuttene på å forklare: din helsefilosofi vil være avgjørende for om du lykkes eller ikke.

For uten en sterk tro på at plagene dine kan bedres vil det være nærmest umulig å finne kreftene til å stå løpet ut.

Tankene dine former virkeligheten din, men din tro på hva som er og ikke er mulig former hvordan du oppfatter disse tankene, og dermed også om du foretar de nødvendige valgene eller ikke.

Det er så enkelt i dagens verden å søke trøst i noe som gir rask tilfredsstillelse når man ikke har det bra, spesielt i kalde og mørke Norge – enten det er tankeløs scrolling på sosiale medier, Netflix, alkohol, eller inntak av snacks og annen energirik mat.

Hvis jeg ikke hadde hatt tro på at jeg kunne gjenvinne helsen min hadde jeg sikkert utført disse aktivitetene mye oftere enn det jeg gjør. Jeg ville sannsynligvis også fortsatt levd i en overvektig og utmattet kropp, med en hudsykdom som hadde gjort det umulig å filme videoer som den nederst på siden ute i solen og varmen, uten at tankene mine hele tiden ville gått til de rødsprengte og glovarme kinnene.

Lærdom 2 – Oppsøk hjelp

Helsetjenesten klarte ikke å finne svarene på mine plager, men hvis du trodde dette er en artikkel hvor jeg kommer til å snakke negativt om den og anbefale deg å gjøre alt på egen hånd tar du feil.

For det er ingen skam i å oppsøke profesjonell hjelp, snarere tvert imot – det kan være til utrolig stor hjelp å ha noen som lytter til deg og forsøker å hjelpe deg så du ikke føler du kjemper kampen alene.

Selv om vestlig medisin i stor grad kjennetegnes av symptombehandling (og ikke kurerende behandling) når det kommer til kroniske helseplager, kan det hende at årsaken til plagene du har er relativt «ukomplisert» og kan avdekkes med noen enkle undersøkelser.

Eksempelvis kan utmattelse være relatert til noe så enkelt som jernmangel, noe som kan diagnostiseres ved hjelp av en blodprøve. Det kan også være sykdommen cøliaki, hvor immunforsvaret i tarmen reagerer på proteinet gluten i mat, og dette diagnostiseres for voksne ved hjelp av en blodprøve og gastroskopi.

Per dags dato er den eneste kuren for cøliaki å unngå mat som inneholder glutenholdige korn som hvete, rug, bygg, rughvete, spelt og andre hvetearter for resten av livet, og selv om det er krevende er det likevel en relativt «enkel» kostholdsendring å gjøre, i alle fall i voksen alder, når resultatet er at man får helsen sin tilbake.

Jeg oppsøkte hjelp for 2 av 3 av mine sykdommer, og selv om ingen av de utallige testene som ble utført avdekket årsaken til dem, er jeg likevel glad for at jeg gjorde det.

Mange av behandlerne jeg møtte var dyktige og empatiske, spesielt en av hudlegene og en av fastlegene som begge virkelig ville hjelpe og tok seg god tid når jeg var der, og mye mer tid enn hva de egentlig hadde innenfor tidsrammene i det norske helsevesenet.

Dette gav meg motivasjon til å fortsette søket på egen hånd.

I tillegg til fastlegen finnes det også andre steder å få hjelp, enten det er hos ulike terapeuter, ernæringsfysiologer eller hos noen som driver med coaching.

Det siste tiåret har mulighetene for å få hjelp via internett også for alvor eksplodert, ikke bare i form av nettbasert coaching, men også via eKurs hvor personer som ofte har kurert sine egne helseplager har systematisert kunnskap og laget en stegvis prosess for hvordan man kan redusere eller overkomme spesifikke plager.

Hvis internett ikke hadde eksistert når jeg ble syk, hadde jeg sannsynligvis heller aldri blitt frisk.

Lærdom 3 – Bli din egen ekspert

Leser du denne artikkelen på mobilen, laptopen, nettbrettet eller smart-TV-en?

Uavhengig av hvilket apparat du bruker, ligger ufattelig mengder med gratis kunnskap tilgjengelig bare noen få tastetrykk eller talegjenkjenninger unna.

Nesten så mye at det er lett å gå seg vill, så det er viktig å være kritisk til alt man konsumerer – til og med denne artikkelen som du leser nå.

Derfor er det også smart å oppsøke hjelp først (lærdom 2), men ofte vil dette medføre lengre perioder med ventetid mellom avtaler og frem til eventuelle henvisninger.

Eller kanskje du rett og slett ønsker å forsøke å løse plagene dine på egen hånd først, uten direkte hjelp.

Uansett vil det å bli en ekspert på sin egen kropp og helsetilstand i begge situasjonene kunne bedre plagene betydelig.

I motsetning til alt man må lære på skolen, er min erfaring at det er utrolig motiverende å søke opp informasjon og sette seg inn i et tema når det faktisk er relevant for din egen helse.

Nysgjerrighet er nøkkelen for læring.

Så:

• Les myndighetenes helsenettsider.
• Les nettsidene til eksperter på emnet.
• Les nettsidene til personer som selv har kurert sine helseplager.
• Se YouTube-videoer.
• Lytt til podcaster.
• Les bøker, hvis du har tid og overskudd.

Prioriter dybde over kortform, og du kan bli en ekspert på din egen kropp og helsesituasjon:

Bøker, artikler, YouTube (langformat) og podcast > Instagram, TikTok og Facebook

Basert på det du lærer:

1. Lag deg hypoteser om hvordan endringer i livet vil kunne bedre helseplagene dine.
2. Implementer kunnskapen i livet ditt i form av en spesifikk intervensjon.
3. Monitorer ved hjelp av en journal eller app hvilken effekt dette har på kroppen over tid.
4. Evaluer så resultatene. Ble symptomene dine bedre, ble de verre, eller så du ingen endring?
5. Juster strategien din basert på det du fant; forsøk en annen tilnærming hvis endringene ikke fungerte, men hold deg til dem hvis de fungerte og eksperimenter videre med nye intervensjoner.

Alt dette krever tid og fokus, og enkelte helseplager krever mer tid enn andre før de blir bedre. Så ja, dette kan være krevende. Men vet du hva som også er krevende?

Å leve resten av livet med helseplager.

Lærdom 4 – Utforsk kostholdets betydning for helsen

Alle mine sykdommer ble kurert av hovedsakelig kostholdsendringer.

Mange andre aspekter er også svært viktige for helsen vår, enten det er søvn, stress, fysisk aktivitet og ikke minst sollys, men kosthold er sannsynligvis fortsatt den mest undervurderte faktoren for helsen vår.

Spesielt i vår tid, for det norske (nåværende) kostholdet er en katastrofe, og det kommer til å få uante epigenetiske konsekvenser for fremtidige generasjoner.

Som jeg selv tidligere gjorde, tenker nok de fleste fortsatt at det meste av maten som finnes i butikkene er relativt uproblematisk for kroppene våre.

Så det er ikke nødvendigvis din feil at du har utviklet plager, men det er ditt ansvar å gjøre noe med det.

Når det kommer til kosthold, vil helseplager ofte oppstå av at det er noe i maten du enten får i deg for mye av eller for lite av. Korriger overskuddet eller underskuddet, og kroppen kan selv gjenopprette balanse.

Nøyaktig hvor du kan starte når det kommer til kostholdet ditt kommer jeg tilbake til mot slutten av artikkelen.

Lærdom 5 – Vær forberedt på en vanskelig reise

Jeg har hintet til dette flere ganger nå, og jeg hadde løyet dersom jeg sa at hele denne prosessen er enkel og at hvem som helst kan klare å bli kvitt helseplagene sine.

For sannheten er at reisen sannsynligvis vil bli vanskelig og kreve mye utholdenhet:

• Utholdenhet til å ikke miste motet når intervensjoner man selv forsøker ikke har noen effekt.
• Utholdenhet til å fortsette dersom helsevesenet går tom for behandlingsalternativer (dersom målet ditt er å bli helt frisk).

Fedmen var relativt enkel for meg å kurere, men årsaken til dette var at jeg nesten helt til å begynne med fant og implementerte den riktige kunnskapen – både før og etter at jeg hadde gått ned i vekt.

De andre sykdommene tok som nevnt mye lengre tid, men hadde jeg visst det jeg vet i dag hadde det gått mye raskere.

Likevel er jeg glad for at det tok tid. Det har kanskje forkortet livet mitt noe, i henhold til fly-metaforen vi så på tidligere, men jeg lærte så mye underveis og utviklet en enorm toleranse for motgang i livet.

Ett år etter at jeg hadde funnet hovedårsaken bak utmattelsen min og begynt å få tilbake energien til å leve livet igjen, møtte jeg også personen som i dag er min kone.

Jeg kan ikke love deg at det å løse helseplagene dine vil føre til at du også møter din fremtidige partner (hvis du ikke har gjort det ennå), men jeg kan love deg at reisen er verdt det.

Del 4: Ikke gi opp

Tidligere i artikkelen sa jeg at jeg skulle fortelle deg hva som var nøkkelfaktoren for å bli frisk fra hver av sykdommene mine

Så her har du dem:

• Et råvarebasert kosthold for fedmen.
• Et anti-inflammatorisk kosthold i kombinasjon med en intervensjon for mikrobiomet i tarmen for rosaceaen.
• En drastisk reduksjon av mengden vitamin A i kostholdet for den kroniske utmattelsen.

Det var også mange andre ting jeg forsøkte som også var viktige og hadde effekt, men det jeg har listet opp her er det jeg selv erfarte hadde størst effekt.

Siden det finnes mange årsaker til alle disse sykdommene, vil det ikke nødvendigvis være slik at dette vil være løsningen for deg også hvis du lider av noen av dem.

Derfor skal jeg heller ikke gå inn i mer detalj her, men som du ser var det i hovedsak endringer i kostholdet som reddet helsen min – sannsynligvis vil ulike kostholdsendringer ha stor effekt på dine helseplager også.

Og selv om din reise mot bedre helse skulle bli vanskelig og tidkrevende som min var, vil jeg argumentere for at alternativet er enda verre.

For alternativet er å leve et liv med helseplager du føler du ikke kan løse.

Det er alltid nye ting du kan forsøke, så ikke gi opp.

 

Se artikkelen i videoform her:

 

Når det gjelder lærdom 3 (Bli din egen ekspert) og lærdom 4 (Utforsk kostholdets betydning for helsen) så kan det være vanskelig å vite nøyaktig hvor man skal starte, men jeg vil anbefale deg å lære mer om temaet ultraprosessert mat på dybdenivå. På denne nettsiden har jeg allerede lagt ut et 2-timers minikurs i videoform om nettopp dette temaet, så hvis du ønsker kan du sjekke det ut ved å trykke her.

 

For en oversikt over alle publiserte artikler, trykk her.

 

Hvem er Thomas Reinan?

Jeg er klinisk ernæringsfysiolog, innholdsskaper og grunnlegger.
Som tidligere ansatt i helsevesenet deler jeg nå erfarings- og forskningsbaserte råd for å oppnå varig vektreduksjon og bedre helse gjennom endringer i tankesett, kosthold og livsstil.